Mitt navn er Ida-Amalie Klausen, jeg er 17 år.
Jeg har vokst opp i et lite fiskevær kalt Nordmela. Det ligger på vestsiden midt på Andøya. Når jeg vokste opp som lita var det både barnehage og barneskole på Nordmela. Her gikk jeg i barnehage. Vi var en liten gjeng jevnaldrende på Nordmela, og vi hadde det veldig gøy selv om vi ikke var så mange. Da jeg begynte på skolen, ble jeg nødt å ta buss til Risøyhamn. Her ble plutselig det sosiale nettverket mitt betraktelig større. En stor skole med fine elever og lærere.
Skjære torsketunger
I 8-årsalderen begynte jeg å skjære torsketunger, som har vært ei god inntektskilde for meg siden jeg var ei lita jente. Når vi kom fra skolen, var det «første mann» ned på kaia for å få best plass ved karret hvor vi skar torsketunger. Det var bare å hive i seg mat og skifte om klær. Sparke ned på sparken om føret ga mulighet for det, hvis ikke va det bare å hive seg på sykkelen.
For min del har det å skjære tunge blitt en del av meg, rett og slett fordi jeg har brukt mange timer og kvelder på å gjøre dette. Det har både vært kaldt, artig og slitsomt på samme tid. Det er ikke «barebare» for ei lita jente på 8 år å skulle skjære torsketunger, men det har vært sosial og ført til stor mestring!
Prate med folk og bake
Da jeg ble litt eldre fikk jeg muligheten til å jobbe på Nordmela landhandleri som er en liten gourmetbutikk med kafé på Nordmela. Der stortrivdes jeg. Jeg fikk mulighet til å prate med folk og fe og bake, de to tingene jeg liker best.
Et trygt hjem
Jeg vokste opp med mine besteforeldre veldig nærme, og kunne springe fra den ene til den andre. Som 16 åring flyttet jeg til Sortland, et nytt kapittel i livet. Jeg er evig takknemlig for å ha vokst opp på Nordmela da det har gitt meg en trygg og god oppvekst. Den tryggheten tar jeg med meg videre i livet når jeg skal ut i verden for blant annet å studere, og da vet jeg også at jeg har et trygt hjem og komme tilbake til. Et hjem hvor jeg er en del av et fellesskap. Det er det som er fordelen med å bo i ei så liten bygd. Alle kjenner alle, noe som skaper tilhørighet og et godt samvær til enhver tid.
